Flere bilder av Slåpetorn
Slåpetorn

Slåpetorn - Prunus spinosa

Navn Slåpetorn
Latinsk navn Prunus spinosa
Familie Rosefamilien
Herdighetssone
Frøbehandling KS13
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Frø og blader fra slekten inneholder blåsyre. Vær varsom hvis frukt smaker bittert
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende busk
Ytelsesevne 3
Jorddekkende egenskap -
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SS
Frø - 3 stk UTSOLGT

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Bladfellende busk som blir ca 3 meter høy, noen ganger endel høyere. Bærer blå-lilla frukter på litt over 1 cm med kun ett frø, ofte i svært store kvanta. Bærer lite frukter på skyggefulle steder. Bærer frukter etter 3-4 år som er svært sure rå. Etter frosten smaker de bedre og i desember kan de til og med få en svært god smak rå. Når de varmes så søtner de betraktelig. Blomstene kan spises kokt. God som hekk og nyttig vindbryter. Setter mange rotskudd. Hule greiner er svært gode som støtte for erteblomster og andre små klatrere. Slåpetorn er ganske vanlig viltvoksende langs med kysten opptil Bergen.

Formering av slåpetorn

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: 6 uker før stratifisering er over så tilsettes nok vann til å dekke frøene i posen de statifiseres i. Etter 48 timer fjernes overflødig vann. Optimal spiretemperatur ligger på 3-5°c. Kan bruke 18 måneder på å spire.

Deling: Deling av rotskudd i dvaleperioden.

Avleggere: Enkle avleggere på våren.

Stiklinger: Mykvedstiklinger av planter med kraftig vekst fra vår til tidlig sommer. Hælstiklinger av semimoden vekst i juli og august.

Skadeinsekter og sykdommer på slåpetorn

Rognespinnmøll - Yponomeuta padella: Rognespinnmøll finnes i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Om våren minerer larvene i bladene. Senere samler de seg i større kolonier og lever i et felles nett av spinntråder, der de spiser på bladverket. Enkelte år kan hele rognetrær være dekket av spinn fra larvene. Rognetrærne tar imidlertid ikke skade av slike angrep, men slåpetorn kan enkelte år ta endel skade.

Skjoldlus - Coccoidea: Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdugg" (samme som hos bladlus).

Kommaskjoldlus - Lepidosaphes ulmi, er den vanligste og mest skadelige skjoldlusarten som angriper frukttrær i Norge. I Norge er kommaskjoldlus funnet på følgende vertplanter: Betula pendula (hengebjørk), Buxus sempervirens (buksbom), Cotoneaster sp. (mispel), Malus domestica (eple), Prunus spinosa (slåpetorn), Pyrus c. cult (pære) og Quercus robur (sommereik). Kommaskjoldlus er utbredt sør for Trøndelag, men utbredelsen er fremdeles dårlig kjent.

Epleullskjoldlus - Phenacoccus aceris, har også fått en viss utbredelse i Norge men skaper sjelden problemer av betydning. Den produserer imidlertid mye honningdugg og skaper fotosynteseproblemer. Siden de sterkeste angrepene i Norge er blitt registrert i hager med stor kjemikaliebruk, så kan man regne med at vi har effektive nyttedyr, som kan og bør utnyttes i kampen mot dette skadedyret.

Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus. I sørligere land fins en rekke arter marihøner og snylteveps som angriper kommaskjoldlus, men få av disse ser ut å være utbredt hos oss. Men ofte kan man se hull i skjoldet på skjoldlus, som uten tvil må skyldes angrep av snylteveps eller predatorer.

Slåpetornstjertvinge - Thecla betulae: Lokal og temmelig sjelden rundt Oslofjorden. Larven lever på slåpetorn og plomme. Sommerfuglen skjuler seg ofte inne i slåpetornkratt og kan være vanskelig å finne.